– Vi kan ikke hjelpe alle, men vi kan alle bidra litt. Det skal så lite til for å gjøre en dårlig dag til en god dag for mennesker som føler seg stigmatisert og ekskludert i samfunnet, sier Petter Nyquist. Han har levd tett på de mest sårbare i vårt samfunn, og nå vil han at vi sammen skal skape lyspunkter for de hjemløse og rusavhengige.
I 2015 ble hele Norge kjent med 39 åringen fra Bærum i programmet Petter «uteligger» på TV2. Uten penger, mobiltelefonen og kun med klærne han hadde på seg, forlater han det trygge familielivet i Bærum for å være uteligger i Oslo. Det ble 52 dager som forandret Petter sitt liv. – Jeg brenner for dette, det er blitt en livsstil, sier en engasjert Petter da vi ringer han.
Jeg vil at folk skal få opp øynene og tenke over at vi alle kan bidra med litt for å få et mer inkluderende samfunn.
Han er på veg til barnehagen og sjonglerer mellom intervju og beskjeder til datteren. Det går som smurt. Ingrid har for lengst skjønt at det er viktig å bry seg. Hun har en pappa som gjør nettopp det. En pappa som vil at vi må slutte å dømme folk. – Jeg vil at folk skal få opp øynene og tenke over at vi alle kan bidra med litt for å få et mer inkluderende samfunn». Vi må endre holdninger og bygge ned fordommer.
Det skal ofte ikke så mye til for at du og jeg kan skape lyspunkter.
Han forteller at rusmisbrukere daglig opplever at folk unngår å se dem i øynene. Ja, selv når de hilser er det ingen respons tilbake. – Jeg har fått mange historier der tidligere kjærester, skolekamerater og naboer går omveier for å unngå dem. Tenk hvordan det oppleves for folk som i utgangspunktet mangler omsorg, trygghet og kjærlighet. Jeg kan love dere at det oppleves sterkt og vondt. Det skal ofte ikke så mye til for at du og jeg kan skape lyspunkter. Det handler om å møte et blikk, si hei, slå av en prat. Ja rett og slett vise anerkjennelse og varme.
I dag bruker Petter mye tid på «Stiftelsen Petter utligger». Pengene som samles inn brukes til å skape en varmere hverdag for de som bor på gata. – Det kan være en middag, hårklipp, konsertopplevelse, ja hva som helst. Jeg har sett hva disse små hverdagslige tingene betyr. Enten det er for han som ikke har vært ute av huset sitt på to år fordi han har sosial angst, eller for Frank som selger = Oslo på Karl Johan. Jeg visste at Frank var veldig glad i teater, og da jeg spurte om vi to skulle gå, var det ikke nei i hans munn. Det ble en super kveld for oss begge. Det skal som regel ikke så mye til.
Et fint sted å begynne er å bestemme seg for at i dag skal jeg få en som sliter til å smile.
En liten anerkjennelse som kan bety forskjellen på en god og dårlig dag. Det koster så lite, men betyr så mye, avslutter Petter. Vi kan alle så en glede!