En teaterforestilling om livet mellom himmel og jord. Slik beskriver teater Ibsen stykket ”Snåsamannens sang” som hadde urpremiere foran en fullsatt teatersal i går kveld. Og det var de store, eksistensielle spørsmålene som hadde fokus denne regntunge onsdagskvelden i Skien. Trenger vi mirakler? Tror vi på mirakler, noe større enn oss selv, eller er det alltid en vitenskapelig forklaring på hendelser som for mange virker uforklarlige?
I ”Snåsamannens sang” møter vi en ung jente med en uhelbredelig sykdom, som sammen med en engasjert venninne legger ut på en fottur gjennom Norge for å samle inn penger og sette fokus på sykdommen hun lider av. Med seg på en av etappene får hun helseministeren og hans livvakt, som hun håper vil bidra til økt oppmerksomhet rundt saken. Underveis blir det tydelig at de fire har svært forskjellige erfaringer og innstillinger til livet, noe som gjør turen dramatisk med sterke følelser i omløp. For kan det egentlig skade å prøve noe alternativt når livet står på spill? Burde man ikke gi det alternative, som den landskjente Snåsamannen en sjanse når så mange hevder å ha gode erfaringer med helbredelse og et bedre liv, etter et møte eller bare en telefonsamtale med han? Hvilken skade kan religion, alternativ tankegang og metoder gjøre?
De forskjellige karakterene tar oss med på en reise inn i vår egen bevissthet, hvor man blir konfrontert med store, vanskelige spørsmål det ikke er enkelt å svare kort på. Som tilskuer i salen svinger sympatien mellom forståelse for at man ønsker å ha noe større å tro på, at det er en dypere mening med alt som skjer – på godt og vondt – til en genuin og hjerteskjærende forståelse for at det er realisme og de små, håndfaste tingene som treffer deg når du har fått beskjed om at livet snart er over.
Skuespillerne i ”Snåsamannens sang” leverte en intens og engasjerende forestilling, og kontrasten og spenningen mellom de forskjellige karakterene gjorde at man umiddelbart ble dratt med inn i historien. Mari Dahl Sæther i rollen som vandreren, Ragne Grande som følgeren, Tore Berntzen Granås som helseministeren og Duc Mai-The i rollen som vakten gjorde en strålende jobb på scenen, og formidlet håp, sinne, frustrasjon, frykt og humor med den største naturlighet. Snåsamannen, spilt av Sverre Bentzen, var en rød tråd gjennom hele forestillingen med fantastiske sanginnslag underveis, og bandt det hele sammen med sin kraftfulle stemme og lune væremåte.
Snåsamannens sang er skrevet av Klas Abrahamsson. Han har blant annet har skrevet “Evig ung”, som ble spilt på Det Norske Teateret og var på suksessrik turné med Riksteateret i 2011. Stykket er oversatt av Ragnar Hovland, og regissert av Øyvind Osmo Eriksen, som også har komponert musikken. Stykket er produsert av Teater Ibsen, Nord-Trøndelag Teater og Riksteatret, og spilles 46 steder høsten 2016 og våren 2017.
Har du lyst å få med deg “Snåsamannens sang” på Teater Ibsen denne høsten kan du gå inn på teateribsen.no for spilleplan og informasjon. Vi gratulerer med vel overstått premierekveld!
